Internettavhengighet. Anno 1997.

Jeg har eksamensperiode om dagen og det kan jo få tankene til å løpe både hit og dit.
I dag har de, tankene altså, vært mest opptatt av poke-krig på Facebook, og ettersom dette sto i veien for å få gjort noe særlig fornuftig fikk det meg til å tenke på denne prosjektoppgaven jeg leverte i 7. klasse. i 1997.
En reflektert og fremsynt ung mann, om jeg skal si det selv:

Internettavhengighet
Internett- et enormt nettverk av mennesker, maskiner og informasjon. En fascinerende verden som man lett kan bli avhengig av. Mange er blitt sykelig avhengig av nettet, og internettavhengighet er forlengst en "annerkjent" diagnose.

Mer og mer kan gjøres på internett, og mer og mer blir lagt til rette for at man kan sitte på internett hele døgnet. Stadig flere tjenester blir tilgjengelige over internett og dette kan ha både positive og negative følger. Banktjenester er allerede kommet på nettet, og internettlevrandørene er i ferd med å tilby handel over nettet. Nettet er et fristende medium p.g.a. den voksende brukermassen, og at det derfor er mulig å nå en stor kundemasse på en enkel måte.

Á November 1996 hadde 840 000 nordmenn tilgang til internett. Det vil si ca. 23% av Norges befolkning. Prognosene tilsa at 900 000 ville ha tilgang til internett ved årsskiftet 1996-1997. Dette er en økning på 550 000 fra samme tid året før.

Fremdeles gjenstår minst et spørsmål, er internett skadelig?
Er det skadelig å sitte foran en dataskjerm hele dagen, snakke med mennesker, surfe rundt? Er internettavhengighet så farlig at det skal overskygge alle de positive sidene internett har. Bare tenk på at gamle mennesker kan sitte hjemme og bestille mat istedenfor å enten måtte streve seg ut selv, eller må bruke eldremilliardene våre på å få en hjemmehjelp til å gå å handle for seg.
Det er vel at faktum at å sitte på nettet ikke akkurat er den mest sosiale tingen man kan gjøre, og det er da ikke sunt å være asosial. Dette er et faktum som kanskje ikke er et faktum likevel. En tysk undersøkelse hevder at internett ikke er skadelig de mener at internett "både er sosialt, og fornuftig bruk av tiden". Den samme tyske undersøkelsen viser at internett kan brukes til å skaffe seg venner og kjærester. Dette motbeviser det Aftenposten skriver 5. Januar i år, hvor de starter med overskriften "Kona går - internett består". Det er kanskje bare halve sannheten, for undersøkelsen sier ingenting om hvor mange forhold som er blitt ødelagt p.g.a. nett-bruk, eller hvor mange som har oppstått der.


En litt haltete konklusjon kanskje, men i det er jo lett å si sånn i ettertid.
Jeg har prøvet å lete etter en mer gjennomarbeidet utgave, men det er mye som tyder på at dette var et endelig utkast.

PS: Jess. Fikk nettopp satt inn 4 poke!

Musikalsk internettidentitetskrise

Jeg bruker alt for mye tid på å flyte rundt på internettet. Mye av tiden går med på å lese fint fotballfjas på the Guardian, oppdatere db.no for å se om det har skjedd noe nytt, eller sjekke de siste nyhetene om Start på FVN.no. Noen timer kan gå med på se om Pitchfork har oppdaget noe Nytt Og Stort, og det tar kanskje en halvtime en gang iblant å lese noen av bloggene jeg abbonerer på på RSS.
Nå for tiden bruker jeg riktignok mest tid på diverse nettverkstjenester. Facebook er blitt en schläger, og nå tenkte jeg jeg skulle plukke opp LastFM igjen også. LastFM er en tjeneste som tilbyr personlige radiokanaler, litt på samme måte som Pandora, samt at den noterer ned all musikken som blir spilt i iTunesen din. Tilsammen inneholder da Den Store Databasen et detaljert bilde av musikksmaken din, som den deler med de du skulle velge å bli LastFM-venner med. Jeg oppdaget LastFM for ganske lenge siden, (og skrev om det på Frispark, måvite), men har ikke vært så aktiv den siste tiden. Det betyr at profilen min på LastFM ikke har fått med seg all musikken jeg har hørt på i det siste, og at den musikken jeg hører på akkurat nå, sammen med den musikken jeg hørte på i riktig gamle dager, dominerer voldsomt. Dette fører til at den som surfer seg innom profilen min kunne komme til å tro at jeg var stor fan av "The Wombats", "It's from Barcelona" eller "LCD Soundsystem". Det er iogforseg sant, men ettersom jeg ble det, stor fan altså, på tirsdag føler jeg påenmåte at det ikke gir et riktig bilde av musikksmaken min.
Hvis jeg sjekker hvilke spor som er mest spilt i iTunesen min(som, p.g.a. ny datamaskin heller ikke ser lenger enn ett lite halvår tilbake...) domineres listen mer av ting som Architecture in Helsinki, CYHSY, Ratatat, Razorlight, the Kooks og Hot Chip.
Det er her identitetskrisen kommer inn. Skal jeg sette på en spilleliste med det jeg mener er musikken min og la den spille seg lydløst gjennom natten i et korstog for å fikse profilen, eller skal jeg bare stole på at LastFM klarer å plukke med seg et mønster etterhvert?

Det blir nok det siste, men hvis du er på LastFM selv og, har lyst til å "friende" meg ("å venne"?), vent en uke eller to, a:)