5! Noen høyere?

Stryk?
Ikke Godkjent, liksom?

5,5 er ståkarakter i Nederland og mitt makkverk av en avionics-eksamen nådde nesten opp.

Aldri vært med på dette før, og kan ikke si jeg liker det. Januar kommer med nye muligheter og kjenner jeg meg rett kommer jeg til å bruke mye tid på Norges biblioteker i romjulen slik at jeg stiller bedre forbredt til neste gang. Skal jo ikke sove lenge eller stå på ski eller noe slik...

Æhhhsj!

John Furtado (01.09.2006-16.11.2006)

Høyt elsket, dypt savnet.

Så dramatisk er det riktignok ikke, men borte er han... Når man er Erasmus-student blir man kjent med mange nye mennesker vel vitende om at man har en ganske begrenset tid sammen før man flytter til hver sin kant av verden. Jeg håper selvfølgelig at jeg skal holde kontakten med alle og enhver, men erfaringer fra for eksempel militæret tyder vel heller på masse folk på MSN-kontaktlisten man ikke snakker med alt for ofte... Litt "single-serving friends".

John har bodd ved siden av meg og jeg (og Tine) møtte ham første dagen i Delft. Unge (85-modell) Furtado er ikke spansk i det hele tatt, men heller et barn av nordvest-USAs middelklasse i Seattle. Han er som alle andre amerikanere i Europa ikke glad i G.W.Bush, noe som igjen fører til at de ikke tør å være stolt av USA i det hele tatt. Han har to biler, og brukte mesteparten av skoletiden (studerer Automotive Design...)sin her på å være med på "Formula Student", en verdensomspennende bygg-din-egen-formel-bil-konkuranse som vi i ikke har på NTNU.
Bil til side, først og fremst driver John med musikk. Han er sånn litt seriøs, og ganske flink, men mener alle andre i Bellingham (hipp og kul universitetsby i Washington) er mye flinkere og mye mer seriøse. Hadde han bodd i f.eks Norge hadde han i det minste fått gitt ut album eller noe slikt. Hør John på MySpace-siden hans.

Hvis noen av dere er i Seattle noengang vil han sikkert synes det var knallmoro og møte noen europeere og ta dem med på en kul konsert med de som garantert er "de nye Death Cab", eller noe tilsvarende.

---

Eksamen

Eller "Trondheim 2009"

I Nederland praktiserer man 4 semester i motsetning til våre to. Det fører til at det plutselig var eksamen midt i semesteret, noe som passet meg helt middels.
Den norske versjonen av eksamensperiode er å stenge alt, slutte med alt sosialt liv, mure seg inne på lesesalen i fire uker og leve på knekkebrød og baconost. Det kan høres kjedelig ut, men det gir i alle fall litt ro rundt ting.
Her nede stopper ikke verden. Det er like mange fester som vanlig, det er forelesninger helt til eksamensuken begynner, og prosjektinnleveringsfrister samtidig som eksamener.
Trass i alt dette klarte jeg å presse inn et par 13-timersdager på lesesalen, og trodde jeg som vanlig skulle lære akkurat nok til at dette skulle gå ganske smertefritt.
Så kom gårsdagen. Fuzzy Logic. Lett fag men som tittelen antyder noe uklart. Fant ut at det var åpen-bok-eksamen dagen før dagen, og regnet med at det da skulle gå smertefritt. Litt vondt var det, og jeg sprenger nok ikke karakterskalaen med det første.
Vanskelig sykkellås og avhoppende kjede på vei til skolen bar bud om at dagen i dag ikke hadde spesielt mye mer å komme med, og det hadde den heller ikke. Avionics-eksamen inneholdt litt for mye jeg ikke kunne og jeg syklet hjem i regnet med den deilige følelsen av å ha gjort det skikkelig dårlig.

Jeje. Ferdig er jeg, og nå skal jeg til Paris! Hipp, hipp, heisann!