Kvinnefotball, og hvorfor det er pinlig...

Det er Europamesterskap i kvinnefotball (eller bare "kvinnemesterskap" som UEFA kaller det) om dagen.
Akkurat nå spiller Norge mot Sverige i semifinalen på en rugby-arena i den nordengelske byen Worrington. Relativt underholdene, Sverige er best, men Norge kommer seg. Nå scoret vi, men gjør Sverige også... En, alle.

Nå, som alltid når det er kvinnefotball på TV, har debatten rast om hvor dårlig nivået på kvinnefotballen er o.s.v. Det er mange grunner til det, men den viktigste er kanskje, som ekspertLøken påpeker i dagens Aftenposten, at man sammenligner med herrefotball, eller ordentlig fotball, som det også kalles. Dette blir urettferdig blant annet fordi fysikken er anderledes, men hovedsaklig fordi jenter begynte å spille fotball omtrent 100 år etter at guttene gjorde det. Det er etter min mening ikke større forskjell mellom herrene og damene i fotball enn det er i håndball.

Det største problemet er dekningen til NRK.
Mens håndball, for å fortsette med den sammenligningen, dekkes med samme faglige kvalitet på begge kjønn, er fotballen på NRK blitt lekestuen til Norges dårligste kommentator, Olav Traaen. Med uttalelser som ville fått Mor på lilleputtkamp til å virke som utdannet D-trener, trekker han kvinnefotballen ned i sølen. "Få den ballen uuut" stadig vekk og "dette er et mirakel" når Norge slår det kjempedårlige laget til Italia holder ikke akkurat Drillo-klasse...

Jeg håper UEFA ikke utvider turneringen til 12 lag, det er stort nok kvalitetssprik fra før av, og at Olav Traaen får noe annet å gjøre. Han kan for eksempel overta de oppgavene Sølve Grotmål i sin tid hadde.

men, for all del;
Heia Norge!

PS:
Norge er i finalen. 3-2 etter ekstraomganger. Vi gratulerer.