Kultur. Bussbilletter. Poeng
Jeg studerer til å bli Sivilingeniør. Mange blir det på fem år, men jeg har valgt en seks-årig variant med påbygging i europeiske relasjoner, frivillig arbeid og inngående empiriske studier i alkoholens påvirkning på kroppen.
Jeg føler denne seksårige varianten er verdifull. Jeg har lært veldig mye om å jobbe sammen med folk, fått erfaring i å ha ansvar, hatt det litt ekstra fint og lært litt om verden. Jeg er heller ikke så redd for at arbeidslivet ikke skal annerkjenne at min seks-årige siv.ing. er vel så mye verdt som standardvarianten, men det er ikke alle som er like enig. Lånekassen synes for eksempel ikke at det er spesielt konstruktiv tidsbruk og straffer meg for det ved å ikke gi meg stipend for mitt siste år på skolen.
NTNU, opptatt av å legge forholdene til rett for frivillig arbeid som de er, tilbyr en løsning på dette, nemlig en gruppe fag som kan gi mange vekttall, uten at du trenger å tilegne deg spesielt mye kunnskap - 44-fagene. Disse fireogførti-fagene er fag som har sluppet unna kvalitetsreformens klamme grep. Her kreves det ingen obligatoriske oppgaver, pensumet er lite eller ikke eksamensrelevant, strykprosenten er symbolsk og eksamen er lite arbeidskrevende. Navnet på faggruppen stammer fra prisen på bussbilletten man trenger for å bevege seg fra sivilisasjonen og helt, heelt opp til Dragvoll og trygt ned igjen etter avlagt eksamen. Dagens Adresseavisen melder at disse fagene etter jul må døpes om til seksogfemti-fag. Merkelig klimapolitikk det der...
Jeg tar et slik fag i år. Kulturforståelse heter det. I dag er jeg på min første forelesning, foreløpig virker det som om det burde gå greit å hanke inn noen studiepoeng her. Det virker som om det viktigste å forstå er at når man skal samarbeide med folk i en annen kultur, så må man tenke på at de har en annen kultur.
Eksamen i faget er en tre-timers skriftlig affere. Her må jeg skrive litt svada, men det håper jeg går fint. For at jeg likevel skal ha motivasjonen i orden de to dagene i desember som er satt av til eksamenslesning i dette faget har jeg fått hjelp av en venn. La oss kalle ham 'Nils'. 'Nils' tok en gang et fag som het 'studenter i ledelse'. Det er et fag som skal la studenter med et ledende studentverv reflektere litt og cashe inn noen enkle studiepoeng. 'Nils' beviste at det går an å stryke, og at ikke er noe som heter sikre studiepoeng. Vi er mange som skylder 'Nils' en takk for det.
Jeg føler denne seksårige varianten er verdifull. Jeg har lært veldig mye om å jobbe sammen med folk, fått erfaring i å ha ansvar, hatt det litt ekstra fint og lært litt om verden. Jeg er heller ikke så redd for at arbeidslivet ikke skal annerkjenne at min seks-årige siv.ing. er vel så mye verdt som standardvarianten, men det er ikke alle som er like enig. Lånekassen synes for eksempel ikke at det er spesielt konstruktiv tidsbruk og straffer meg for det ved å ikke gi meg stipend for mitt siste år på skolen.
NTNU, opptatt av å legge forholdene til rett for frivillig arbeid som de er, tilbyr en løsning på dette, nemlig en gruppe fag som kan gi mange vekttall, uten at du trenger å tilegne deg spesielt mye kunnskap - 44-fagene. Disse fireogførti-fagene er fag som har sluppet unna kvalitetsreformens klamme grep. Her kreves det ingen obligatoriske oppgaver, pensumet er lite eller ikke eksamensrelevant, strykprosenten er symbolsk og eksamen er lite arbeidskrevende. Navnet på faggruppen stammer fra prisen på bussbilletten man trenger for å bevege seg fra sivilisasjonen og helt, heelt opp til Dragvoll og trygt ned igjen etter avlagt eksamen. Dagens Adresseavisen melder at disse fagene etter jul må døpes om til seksogfemti-fag. Merkelig klimapolitikk det der...
Jeg tar et slik fag i år. Kulturforståelse heter det. I dag er jeg på min første forelesning, foreløpig virker det som om det burde gå greit å hanke inn noen studiepoeng her. Det virker som om det viktigste å forstå er at når man skal samarbeide med folk i en annen kultur, så må man tenke på at de har en annen kultur.
Eksamen i faget er en tre-timers skriftlig affere. Her må jeg skrive litt svada, men det håper jeg går fint. For at jeg likevel skal ha motivasjonen i orden de to dagene i desember som er satt av til eksamenslesning i dette faget har jeg fått hjelp av en venn. La oss kalle ham 'Nils'. 'Nils' tok en gang et fag som het 'studenter i ledelse'. Det er et fag som skal la studenter med et ledende studentverv reflektere litt og cashe inn noen enkle studiepoeng. 'Nils' beviste at det går an å stryke, og at ikke er noe som heter sikre studiepoeng. Vi er mange som skylder 'Nils' en takk for det.
0 Comments:
Post a Comment
<< Home